det er nesten som man blir helt mo i knærne av å se på et sø´likt skjønt lite mennekse.
Vi skulle prøve å få til de klassiske sovebildene, men vi var nok et par tre dager for sent ute. Han var veldig våken under hele fotografering bortsett fra heeelt på slutten:)
I pappas trygge arm :)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar